Publisert 25. jun. 2026 kl. 13:13
Når du skriver en tekst, er målet at mottakeren lett skal forstå
- hva du informerer om
- hva du ber mottakeren om å gjøre og hvordan mottakeren skal gjøre det
- hvilke rettigheter og/eller plikter som gjelder
- hvem som er avsender
Husk alltid at jobben ikke er gjort før budskapet har nådd fram. Det er du som avsender som har ansvaret for at mottakeren forstår budskapet.
Hva er klart språk?
Fra 1. januar 2022 stiller språkloven krav om klart språk i offentlig sektor.
«Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.» (Språklova § 9). Dette er en del av kommunens demokratiske ansvar.
Klart språk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den (definisjon fra Språkrådet).
Vi unngår unødvendig fagspråk, vanskelige formuleringer og lange setninger. I digitale kanaler er dette ekstra viktig: innbyggere leser raskt, ofte på mobil, og trenger tydelige budskap tidlig i teksten.
Tekstene våre skal ha klart språk og være universelt utformet. Det betyr at de er
- skrevet med ord og uttrykk som er tilpasset mottakeren
- forståelig ved første gjennomlesning
- strukturert og lett å navigere
- tilpasset kanalen du bruker
- uten unødvendige forkortelser og faguttrykk
- tydelige på hva mottaker skal gjøre med informasjonen
Før du begynner å skrive
For at du skal kunne skrive en klar og tydelig tekst, må du ha klart for deg hvem du skriver til og hvorfor du skriver.
Hvem skriver du til?
Ha klart for deg hvem du skriver til, og bruk ord som mottakeren forstår. Bruk faguttrykk kun hvis du er sikker på at det bare er fagpersoner som skal lese det du skriver.
Bruk dagligdagse ord så langt det er mulig, og forklar faguttrykk hvis du må bruke dem. En grei regel er å skrive slik at en tenåring forstår innholdet.
Hvorfor skriver du?
Hva vil du med teksten du skriver?
- gi informasjon
- forklare rettigheter eller plikter
- skal leseren svare på brevet eller utføre en oppgave
- er det satt en svarfrist?
Skriv slik at leseren umiddelbart forstår hva saken gjelder og hva som forventes av dem.
Struktur på teksten
Når du har klart for deg hvem du skriver til og hvorfor du skriver, kan du sette opp en disposisjon. God struktur på informasjonen gjør teksten lettere å lese og forstå for mottakeren.
Kom fort til saken. Leseren skal med en gang forstå hva teksten handler om. Deretter kan du utdype budskapet. En tekst skal ha ett hovedbudskap. Inneholder teksten flere budskap, skiller du budskapene i avsnitt med mellomtitler.
Ofte er det lurt å skrive en konklusjon eller et sammendrag tidlig i teksten. Det gjør ingenting om konklusjonen gjentas til slutt.
Slik kan du strukturere teksten din
- Hva gjelder saken?
- Hva betyr dette for mottakeren?
- Hva må mottakeren gjøre?
- Frister eller konsekvenser.
- Legg inn kontaktinformasjon.
- Bakgrunn og detaljer til slutt.
Overskrifter
Overskriften skal være kort og forklare godt hva resten av teksten handler om.
Eksempler på gode overskrifter
- Trafikkmålinger i Kirkeveien
- Vedtak om korttidsplass på sykehjem
- Informasjon om endring i skolekrets
Om du bruker et vanskelig ord som «vedtak» i en tittel, må det med en gang komme tydelig frem hva dette betyr i selve teksten.
Bruk mellomtitler i lengre tekster
Bruk av tydelige mellomtitler, som oppsummerer hva avsnittet handler om, gjør teksten mer leservennlig. Mellomtitler gjør det også enklere for deg å strukturere teksten. Husk å kun ha ett budskap per avsnitt.
Om det er vanskelig å finne en god mellomtittel i et avsnitt, kan det bety at teksten er litt uklar. Prøv heller å skrive om teksten til å handle om en konkret ting, før du går videre.
Eksempler på gode mellomtitler
- Hvorfor vi endrer skolekretsen
- Hvem kan sende innspill?
På leserens premisser – valg av ord og uttrykk
Vi kan bruke enkle språklige grep for å gjøre oss bedre forstått.
Når vi skriver et aktivt og direkte språk, begynner vi ofte med substantivet. Substantivet er ordet i setningen som beskriver hvem som skal gjøre eller har gjort en handling.
| Passivt/indirekte språk | Aktivt/direkte språk |
| Møtet ble ledet av ordføreren. | Ordføreren ledet møtet. |
| Papirene skal fylles ut og returneres. | Du skal fylle ut papirene og returnere dem. |
| Eventuelle brudd på regelverket betyr at det må betales dagsbøter. | Du må betale dagsbøter hvis du bryter reglene. |
| Det henstilles om at skjemaet returneres omgående. | Vi ber deg sende oss skjemaet så fort som mulig. |
| Dette vedtaket kan ikke påklages. | Du kan ikke klage på dette vedtaket. |
Del opp lange formuleringer til kortere setninger. En setning skal handle om en ting. For mye informasjon i lange setninger gjør det vanskeligere å forstå hva du skriver.
Bruk synonymer
Varier språket ved å bruke synonymer (ord som har samme mening). Variasjon i språket gir god lesbarhet og holder leseren din engasjert.
Hjelpeverb er ord som må, skal, vil og bør. Det er fint å bruke så få hjelpeverb som mulig, da det kan gjøre teksten tyngre å lese og mindre forståelig. Skriv for eksempel «er» istedenfor «vil være» og «må være» istedenfor «vil måtte være».
| Uttydelig | Tydelig |
| Hvis du går inn på nettsidene våre, vil du kunne finne informasjon om åpningstider. | På nettsidene våre finner du informasjon om åpningstider. |
Substantivering er å gjøre verb og adjektiver om til substantiver. Dette gjør teksten tung å lese, mindre konkret og vanskeligere å forstå.
| Uttydelig | Tydelig |
| Gjennomføre en kartlegging | Kartlegge |
| Foreta flytting av bilen | Flytte bilen |
| Saker av stor viktighet | Viktige saker |
Bruk få forsterkende ord
Forsterkende ord som meget, veldig, utrolig, fantastisk, uhyre, enorme og lignende kan gjøre språket banalt selv om formålet er å forsterke meningen. Slike ord kan du som regel unngå å bruke.
Ta bort småord/fyllord
Ord som ikke gir mening eller forsterker en mening, kan virke forstyrrende. da, nok, vel, så, altså, liksom, på en måte, jo, at, og lignende ord og uttrykk kan gjøre teksten tyngre å lese.
| Fra | Til |
| Målsetting | Mål |
| Forflytte | Flytte |
| Forglemme | Glemme |
| Forhindre | Hindre |
| Eksemplifisere | vise med eksempel |
| Omforent | være enige om |
| Problemstilling / problematikk | Problem |
| Forfordele | Fordele |
Be en kollega lese gjennom teksten før du sender den
Det er fort gjort å bli blind på sin egen tekst. Be en kollega lese gjennom teksten før du sender den. Her er noen kontrollspørsmål:
- Kommer budskapet godt frem i begynnelsen av teksten?
- Er det tydelig hva avsenderen forventer av mottakeren?
- Er det tydelig hvem avsenderen er?
- Er teksten lett å lese?
- Finner jeg ord eller setninger som kan skrives enklere?
- Er det brukt fagord eller forkortelser som må forklares, eller som bør slettes?
- Er tegnsettingen riktig?
- Er det skrivefeil i teksten som må rettes?
Fant du det du lette etter?
Så bra! Takk for at du gav tilbakemelding.