Store deler av Bærum kommune ligger under marin grense. Under den marine grensen finnes marine avsetninger - løsmasser som ble avsatt i sjø da isen trakk seg tilbake etter siste istid. I Bærum kommune er den marine grense på ca. 215 meter over havet, og det er innenfor dette området at man potensielt kan finne kvikkleire.
Publisert 03. nov. 2023 kl. 12:24
Oppdatert 31. jul. 2025 kl. 09:57
Bærum kommune har engasjert Norges Geotekniske Institutt (NGI) til å vurdere faren for kvikkleireskred i kommunen. Dette er en oppfølging av kartleggingen av fareområder for kvikkleireskred som ble påbegynt i 2005.
Den detaljerte kartleggingen som NGI har gjennomført viser at faresonene for kvikkleire har blitt redusert eller fjernet helt for flere av områdene i Bærum.
Vurdering av kvikkleiresonene Engerjordet og Bekkeveien - revidert april 2024
Se kvikkleirerapporter for Bærum på nettsiden til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Å bo i et kvikkleireområde
Det bor ca 105 000 mennesker på kvikkleiresoner i Norge. Det er kartlagt over 2 300 soner. Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Før graving og terrengoppfylling må det vurderes om sikkerheten er god nok. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred.
- Spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse
- Opptrer under den «marine grense» (hvor havnivået lå under siste istid for ca. 20 000 år siden)
- Da isen smeltet ble leirpartikler ført med smeltevannet og avsatt (sedimentert) i det som den gang var strandsonen i det salte havvannet
- Med saltet fra sjøvannet fikk leira en intern gitterstruktur
- Landskapet hevet seg da vekten av isen ble borte
- Deler av leira som før lå under havnivå, ble etter hvert liggende over vann
- Saltet i leira har gjennom årene blitt vasket ut av ferskt grunnvann. Når saltet som sørget for de elektrostatiske bindingene mellom leirpartiklene vaskes bort, blir leiras styrkeegenskaper endret
- Hvis leira overbelastes, kan gitterstrukturen plutselig kollapse og bli «kvikk»
- Belastninger over leiras styrkenivå, som følge av menneskeskapte eller naturlige påvirkninger, kan medføre at leirmassene plutselig bli til en flytende suppe i sitt eget porevann
- Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser
- Ulike tiltak kan muliggjøre sikker bygging i kvikkleire
Kilde: Norges Geotekninske Institutt (NGI)
Du kan lese mer om kvikkleire og kvikkleireskred her (NGU - Norges Geologiske Undersøkelse)
Veiledning inne i kartløsningen Bærumskart:
Kartlag kvikkleire i Bærumskart
- Trykk på kartlag
- Velg samfunnssikkerhet (Nasjonale data - DOK) i kartlagmenyen
- Kartlag for kvikkleire vil da bli synlig i kartet. Du kan trykke på menyknappen i venstre hjørnet og velge tegnforklaring - Risikograd vil være synlig.
Veiledning inne i kartløsningen NGU:
- Velg fylke - Viken
- Velg kommune - Bærum - klikk på zoom knapp til høyre
- Kartet med kvikkleiresoner blir da synlig i kartet
- Ved å velge «i» knappen og klikke på aktuelt område fås informasjons om det aktuelle område.
Statlig ansvar
NVE spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har de en viktig rolle i forbindelse med rådgivning knyttet til denne naturfaretypen og har anledning til å fremme innsigelse på en plan, eller klage på enkeltvedtak (for eksempel byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad. NVE har også det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredulykker.
Kommunalt ansvar
Kommunen er lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningslovens § 4-3.
Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet. Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.
Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt etter plan- og bygningslovens § 28-1.
Saksbehandling av grunnforhold - marineleire og risiko for skred
Grunnforhold vurderes i alle plan- og byggesaker, i tråd med bestemmelser for saksbehandling og særskilte retningslinjer og veiledere utarbeidet av NVE. Det blir satt krav til nye undersøkelser der eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig. I områder med risiko for kvikkleire er det særlig skjerpede krav til vurderinger.
Det er nylig etablert en nasjonal database for grunnundersøkelser, der man kan finne nærmere informasjon om konkrete områder. Databasen er så ny at alle kjente rapporter ikke er registrert her enda, men basen vil suppleres løpende.
Les mer om utbygging i faresoner her (Direktoratet for byggkvalitet)
Privat ansvar
I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlig foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver (du som skal bygge) som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.
Hva kan du gjøre selv?
Dersom du er engstelig for om det er kvikkleire der du bor, finner du nyttig informasjon på nettsidene til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her kan du lese artikkelen «Kan det gå kvikkleire på tomta mi?», som både beskriver hva kvikkleire er og sender deg videre til NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» med link til nasjonal løsmassedatabase. Du kan også lese NVE - Norges Vassdrags- og Energidirektorat sin side Er det farlig å bo på kvikkleire.
Det kan være nyttig å følge med på forandringer der du bor, som økt erosjon, små utglidninger i skråninger, setninger og lignende. Byggeaktivitet kan også forårsake ustabilitet i grunnen.
Hvem kan du kontakte?
Vannmiljø og forurensning
Telefon: 67 50 40 50
post@baerum.kommune.no
Du kan også ta kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er skredmyndighet i Norge.
Trenger du å få utført grunnundersøkelser og vurderinger av stabilitet på egen eiendom, kan du kontakte en geoteknisk konsulent.
For henvendelser vedrørende dokumentasjon av sikker byggegrunn på privat eiendom, kan du ta kontakt med kundesenteret i plan og bygg.
Plan- og bygningsloven § 28-1
- Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
- For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Kommunen har ansvar gjennom saksbehandling av plan- og byggesaker. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader jmf. § 28-1. Kommunen har en generell plikt til å se til at planforslag og byggesøknader er i samsvar med regler og normer for undersøkelse og forebygging av fare.
Dersom kommunen mener at det ikke er dokumentert at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, kan det ikke gjøres vedtak. Avhengig av sakstype og stadium, kan kommunen kreve ytterligere undersøkelser av farenivå eller at plan eller tiltak endres. For kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner som kommunen selv fremmer, er kommunen selv ansvarlig for oppfølgingen.
Fant du det du lette etter?
Så bra! Takk for at du gav tilbakemelding.