Kildesortering i Bærum

I hjemmet sorteres matavfallet i utlevert, grønn pose for matavfall og plasseres i utendørs beholder for matavfall.

Tørt matavfall både lukter mindre, og krever mindre energi ved omdanning til biogass. Derfor anbefales matavfallskurven som har små hull i lokket slik at vannet kan fordampe.

Matavfall er alt avfall som kommer fra det du kan spise. Matavfallet er organisk nedbrytbart. 

 Noen eksempler på matavfall er:

• Bakverk
• Små mengder tilgriset tørkepapir
• Kjøttrester/ben
• Fisk/skalldyr
• Egg/eggeskall
• Frukt/skall/grønnsaker/skrell/skrotter
• Teposer/kaffefilter/kaffegrut 

Vått matavfall:

Større mengder vått matavfall som supperester, sauser og flytende fett kan helles i en tom drikkekartong og kastes i restavfallet.

Dersom det er snakk om små mengder, kan man tørke det opp med litt tørkepapir og kaste det i matavfallet.

Hva skjer med matavfallet? 

Matavfallet hentes av NordRen og lastes om på Isi. Deretter sendes det til Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA). Matavfall omdannes til biogass og leveres som drivstoff til biler. Restene fra biogassproduksjonen (bioresten) blandes med torv og sand til jord.

Blomster og krydderplanter

Blomster og potteplanter er ikke matavfall – heller ikke økologiske planter. Biogassanlegget for matavfall ønsker ikke dette i behandlingsprosessen. Dette fordi restene fra biogassproduksjonen blandes med torv og sand til jordforbedringsprodukt og kan inngå i produksjon til mat for mennesker.

Krydderplanter er spiselig, så stilker og blader kan sorteres som matavfall. Jorden skal i restavfallet, mens plastpotten sorteres som plastemballasje.

Større mengder planter fra hagen må leveres som hageavfall på Isi. Fremmede arter må pakkes i tette avfallssekker og leveres for seg.

Sortert plastemballasje legges i egen sekk, eller i en vanlig avfallspose dersom du har fellesløsninger der du bor. Skyll plastemballasjen i kaldt vann og la emballasjen tørke før den kastes. La korker være av, slik at plasten tørker og kan komprimeres mest mulig i renovasjonsbilen. 

Hardplast, slik som kjøkkenutstyr og barneleker, kan ikke plastgjenvinnes. Det skal legges i restavfallet. Små mengder isopor og tilgriset plastemballasje kastes også som restavfall.

Noen eksempler på plastemballasje er:

• Plastposer
• Påleggsemballasje
• Plastflasker
• Plastkanner
• Plastbeger

Dersom du har egen avfallsbeholder for papir, kan du plassere sekken med plastemballasje ved siden av den før kl. 06 på tømmedagen. Hvis du ikke har egen papirbeholder kan du plassere plastemballasjesekken på oppsamlingsstedet eller i grøftekanten før kl 06 på tømmedagen.

Hva skjer med avfallet? 

NordRen henter plastemballasjen i Bærum. Den blir lastet om i Oslo, og fraktet videre til Tyskland av Grønt Punkt. Den resirkulerte plasten blir brukt i produksjon av bl.a. blomsterpotter og hagemøbler.

Papp, papir og drikkekartong sorteres i egen avfallsbeholder.

Plastkorker på drikkekartong, metallstifter på aviser og ukeblader, samt plastvindu kan gå sammen med papiravfallet. Gjenvinningsanlegget sorterer ut dette. 

Eksempler på papp og papir som skal kildesorteres er:

• Aviser
• Ukeblader
• Brosjyrer, reklame
• Papirposer/brødposer
• Pappesker
• Pizzaesker
• Konvolutter
• Drikkekartonger

Hva skjer med avfallet? 

Papp og papir hentes av NordRen. Det fraktes videre til Haraldrud hvor Norsk Gjenvinning tar imot lasten fra Bærum kommune. Drikkekartongen gjenvinnes og blir til emballasjekartong, mens papp og papir blir til ny kartong.

Returkartonglotteriet - vinn 100.000 kroner

Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Alle som vil kan delta, og vinnerne trekkes blant privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag eller organisasjoner. Det deles ut 120 premier på 10.000 kroner og 4. premier på 100.000 kroner hvert året.

Hvordan delta?

Alt du trenger å gjøre er å skylle drikkekartongen, presse den flat, skrive navn og telefonnummer til den du vil skal vinne tydelig på kartongen. Kartongene med navn og nummer kildesorteres som normalt sammen med papp og papir.

Du velger selv om du vil levere kartongene enkeltvis eller i "kubber". Kartongene må legges rett i returbeholder, ikke i plastposer, da havner de i restavfallet.

Du kan delta med alle typer drikkekartonger uansett størrelse.

Ekstra papp? 

Se her for innspill. 

Restavfall er det som er igjen når du har sortert ut det som kan gjenvinnes. 

Noen eksempler på restavfall er:

• Isopor i små mengder
• Tilgriset papir og plast
• Q-tips og våtservietter
• Bleier og bind
• Drikkeglass og tallerkener
• Porselen og keramikk (små mengder)
• Ildfast form
• Hardplast som CD, kjøkkenredskaper og leker

Hva skjer med avfallet? 

Restavfallet hentes av NordRen, lastes om på Isi og transporteres til Klemetsrudanlegget i Oslo, hvor det brennes og blir til fjernvarme for Oslos befolkning.

Det er kun glass- og metallemballasje som skal legges i beholder – uten poser eller annen innpakning.

Dette skal skylles og tørkes i forkant, på samme måte som plastemballasjen.

Noen eksempler på glass- og metallemballasje er:

• Syltetøyglass
• Glass for sauser og lignende
• Glassflasker uten pant
• Hermetikkbokser
• Aluminiumsfolie og beger
• Metallokk
• Telys (tomme)
• Påleggstuber av metall
• Spraybokser til mat

Dette skal ikke i container for glass- og metallemballasje:

• Metallstenger
• Paraplyer
• Stekepanner/kokekar
• EE-avfall (strykejern, rettetang og lignende)
• Drikkeglass og tallerkener
• Ildfaste former
• Porselen og keramikk 

Hva skjer med avfallet? 

All innsamlet glassemballasje ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Der drives et av verdens mest moderne anlegg for sortering av råstoff fra glass og metallemballasje. Resirkulert glass brukes som råstoff til bl.a. Glasopor skumglass, isolasjon og det eksporteres til glassverk i Europa der det lages nye glassprodukter.

Elektrisk/elektronisk avfall (EE-avfall) er alle produkter som bruker eller leder strøm, enten fra strømnettet eller batteri.

EE-avfall skal leveres til forhandler som selger samme vare, eller til nærmeste gjenvinningsstasjon.

Eksempler på EE-avfall:

• Engangsbatterier
• Mobiler
• Datautstyr
• Hvitevarer
• Brunevarer
• Elektriske leker

Farlig avfall skal ikke håndteres med annet avfall, fordi det kan medføre alvorlig forurensning, eller fare for skade på mennesker eller dyr. 

Farlig avfall skal aldri kastes i restavfallet. I hjemmet kan det oppbevares trygt i rød boks og leveres i originalemballasje, eller annen sikker emballasje merket med innhold. Det er gratis å levere til våre returpunkt for farlig avfall eller til Isi gjenvinningsstasjon. Enkelte forhandlere tar også imot noen typer farlig avfall. 

Noen eksempler på farlig avfall er: 

• Hårspray og neglelakk
• Rengjøringsmidler
• Maling, lakk, lim og løsemidler
• Lyspærer, lysstoffrør og sparepærer
• Bilprodukter
• Plantevernmidler
• Oppladbare batterier

 Mottak for farlig avfall:

• Betjent mottak: Miljøstasjonen på Isi gjenvinningsanlegg, Isiveien 60, Skui
• Betjent mottak: Isi på hjul - mobilt mottak.
  • Mandag: Forneburingen 1, 1360 Fornebu. Åpent kl. 16.00-20.00
  • Tirsdag: Lommedalsveien 227, Mølladammen skole. Åpent kl. 16.00–18.00 Økriveien 9, Bryn kirke. Åpent kl. 18.00–20.00
  • Onsdag: Grini Næringspark 2, 1361 Østerås. Åpent kl. 16.00-20.00
  • Torsdag: Bærumsveien 324, 1344 Haslum. Åpent kl. 16.00-20.00

(Isi på hjul har stengt i forbindelse med helligdager og ferieavvikling. Les mer her.)

Tekstilene kan kildesorteres i tre kategorier:

1. Ombruk: Rene, tørre og brukbare tekstiler som er hele eller kun trenger mindre reparasjoner for å kunne brukes. De kan for eksempel leveres i de hvite innsamlingstårnene til Fileks, som står på kommunale plasser. 
2. Restavfall: Fuktige, mugne og/eller tilgrisede tekstiler, med f.eks. maling eller olje. Dette kastes i restavfallet.
3. Ødelagte tekstiler (tekstilavfall): Ødelagte eller utslitte, tørre tekstiler som evt. har noen mindre flekker som ikke går bort i vask. Dette skal leveres i de grønne tekstiltårnene til Fileks, som står på kommunale plasser og på Isi. (NB: Sokker, undertøy, vesker, sko og klær fra Temu o.l kan ikke gjenvinnes. og må kastes i restavfallet)

Her kan du lese mer om sortering av tekstiler.