Begrepsavklaringer

Miljøklassifiseringen BREEAM er en frivillig sertifisering av næringsbygg. Formålet er å motivere til bærekraftig
design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg. Et BREEAM-NOR sertifikat utstedes i fem nivåer; Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier – ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning. I BREEAM-prosjekter gis det blant annet poeng for utarbeidelse av LCA og
klimagassregnskap. Det er Norwegian Green Building Council som eier BREEAM i Norge. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen av BREEAM.

Kilde: http://ngbc.no/breeam-nor/

Det skilles mellom fornybar energi/ressurser og ikke fornybar energi/ressurser. Kull, olje, gass og metaller er eksempler på ikke fornybare ressurser. Energi som produseres fra fossile råvarer
som kull, olje eller gass omtales derfor som ikke fornybar energi.

Fornybare ressurser er for eksempel vann, vind, sollys, tre, planter, dyr. Energi som vannkraft, vindkraft eller solceller betegnes som fornybar energi.

• Null utslipp av fossil CO2 på byggeplassen (kun utslipp av CO2 fra fornybare råvarer).
• Anleggsmaskiner går på biodrivstoff, strøm eller hydrogen i stedet for fossil diesel.
• Byggvarme og byggtørk bruker fjernvarme, elektrisitet eller bioenergi i stedet for diesel eller propan.

Kilde: Miljødirektoratet

• Omfatter avansert biodrivstoff (biogass) og avansert og konvensjonelt flytende biodrivstoff.
• Avansert biodrivstoff lages i hovedsak av rester og avfall, som for eksempel brukt frityrolje.
• Konvensjonelt biodrivstoff lages av rapsolje eller andre råstoff som kunne vært brukt som mat eller dyrefôr i
  stedet.
• Avansert biodrivstoff er generelt mer bærekraftig enn konvensjonelt.

GHG standarden /GHG protokollen (Green House Gas) er den offisielle internasjonale standarden for beregning av klimautslipp. Den forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp for direkte utslipp (scope 1), energiforsyning (scope 2) og indirekte utslipp (scope 3).

Klimagassutslipp knyttet til produksjon av for eksempel produkter som klær, mat, elektronikk, møbler og bygningsmaterialer, avfallshåndtering, transport/reiser – utenfor Bærum - utgjør indirekte klimagassutslipp og er en del av klimafotavtrykket vårt.

Jord og vegetasjon har evne til å ta opp og lagre karbon (C ). Jord og biomasse inneholder til sammen 3-4 ganger så mye karbon som atmosfæren og spiller en viktig rolle i karbonets kretsløp og som regulator for klimagasser i atmosfæren. Karbon i jord og biomasse kan tapes til atmosfæren som karbondioksid (CO2) og metan (CH4) ved blant annet utbygging, dyrking og avskoging. Det er mulig å øke karboninnholdet i jord og biomasse gjennom endret dyrkingspraksis og skogskjøtsel. Boreal skog og myr er de naturtypene i verden som har størst karboninnhold per arealenhet. På grunn av stort areal av boreal skog og myr har norske naturtyper generelt høy karbontetthet.

Les mer om ulike norske naturtypers opptak og lagring av CO2 og deres sårbarhet for menneskelig aktivitet i Bioforsks rapport fra 2010 (Vol. 5 Nr. 162) «CO2-opptak i jord og vegetasjon i Norge».
Kilde: Bioforsk rapport Vol. 5 Nr. 162 2010

Et klimafotavtrykk kan defineres som: «Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv forårsaket av produksjon av varer og tjenester konsumert av en geografisk definert enhet, uavhengig om utslippene skjer innenfor eller utenfor de geografiske systemgrenser».

Kilde: NTNU

Klimanøytralitet innebærer at det ikke slippes ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne. For produkter og tjenester/virksomheter som omtales som klimanøytrale betyr det at utslipp som ikke kan reduseres ved produksjon eller drift, må kompenseres gjennom kjøp av klimakvoter.

Forbrukertilsynet har utarbeidet krav til klimanøytrale produkter og tjenester:

• Klimaregnskap er utarbeidet etter GHG-protokollen og godkjent eksternt
• Klimaplaner der mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp er bestemt og godkjent eksternt
• Klimakvoter kjøpes inn for å kompensere for utslipp.

Klimanøytral kommunedrift betyr at kommunen har utarbeidet klimaregnskap etter GHG-standarden og har fastsatt målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp. For å kompensere for egne utslipp kjøpes FN-godkjente klimakvoter inn.

Biogass og avansert biodrivstoff regnes som klimanøytrale. Kjøretøy som benytter klimanøytralt drivstoff bidrar ikke til nye utslipp av klimagasser i atmosfæren ved bruk, fordi råvarene i drivstoffet er fornybare.

Kvotepliktig sektor er utslippskategoriene som er omfattet av EUs kvotesystem. På nasjonalt nivå inngår klimagassutslippene fra fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomhet og luftfarten (innenfor EØS-området) i kvotepliktig sektor.

Utslippskategoriene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, ofte kalt "ikke-kvotepliktig sektor" omfatter hovedsakelig veitrafikk, jordbruk, avfall og avløp, bygg og anlegg, samt deler av industri- olje og gass og energiforsyning. Klimakur 2030, kunnskapsgrunnlaget for regjeringens klimaplan og betydningsfull i revisjon av Klimastrategi
2030, har utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.

Ikke-kvotepliktige utslipp i kommunestatistikken:

• Avfall og avløp
• Annen mobil forbrenning
• Jordbruk
• Oppvarming
• Veitrafikk
• Sjøfart

Kvotepliktige utslipp i kommunestatistikken:

• Luftfart

Sektorer med både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp:

• Industri, olje og gass
• Energiforsyning

Kilde: Miljødirektoratet

Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a.

Kilde: Lov om klimamål (Klimaloven), Lovdata

Utnyttelse av avfall slik at materialet blir helt eller delvis tatt vare på. Avfallet kan brukes direkte som råstoff for produksjon av tilsvarende produkter eller til andre typer produkter (ressursene i produktene blir resirkulert). God kildesortering er viktig for bedre utnyttelse av råvarene i avfall.

Kilde: Oslo kommune

Kjøretøy som bare bruker elektrisitet eller brenselsceller (hydrogen) til framdrift. Hydrogenet må være produsert via elektrolyse ("grønn" hydrogen) eller med karbonfangst- og lagring ("blå" hydrogen) for å betegnes som nullutslipp.

Kilde: Miljødirektoratet

Et nullutslippsområde har som målsetning å redusere direkte og indirekte utslipp av klimagasser mot null innenfor sitt livsløp eller analyseperiode. Et nullutslippsområde bør ha fokus på følgende syv kategorier: klimagassutslipp, energi, effekt, mobilitet, økonomi, stedskvaliteter og innovasjon. ZEN har utarbeidet en rekke vurderingskriterier og nøkkelindikatorer, key performance indicators - KPI, for et nullutslippsområde.

Kilde: Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN).

Regjeringens klimaplan 2021-2030 trekker frem null- og lavutslippssoner som et virkemiddel for å fremme klimamål i byområder. I en nullutslippssone vil kjøretøy med nullutslippsløsninger som el, hydrogen og eventuelt
biogass ha tilgang, ferdsel med fossildrevne kjøretøy vil være forbudt.
Regjeringen vil se nærmere på bruk av vegtrafikkloven § 7 for opprettelse av nullutslippssoner. Denne utredningen skal skje i form av pilotprosjekt i noen få byer. Konkret gjennomføring skal avklares av regjeringen i løpet av 2021

Ombruk betyr å bruke gjenstander/komponenter/bygningsmaterialer om igjen. Begrepet brukes om ting/produkter som er blitt overflødige eller unødvendig, og brukes på nytt i stedet for å kastes, også omtalt som gjenbruk. Gjenstander/produkter som ikke kan repareres eller ombrukes, kan kildesorteres slik at komponentene
kan materialgjenvinnes.

Sirkulær økonomi er en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien lengst mulig, også etter at et
produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Sirkulær økonomi innebærer prosesser og produkter som
beholder ressurser og materialer i kretsløp, fra design og produksjon til bruk og avhending. Effektiv ressursbruk ivaretas gjennom hele livsløpet til produktet, inklusivt å sikre en avfallshåndtering som tilbakefører produktet som råvare til industrien.

Sentrale prinsipper i sirkulærøkonomien;

• Avfall ses på som en råvare og produkter designes slik at de enkelt kan resirkuleres.
• Forretningsmodeller som fokuserer på økosystemer og sirkulære kretsløp heller enn lineære prosesser.

Produksjons- og forbrukssystem som skaper et så lite tap som mulig.

Kilder: ec.europa.eu/OREEC, Oslo kommune

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge opprettet av myndighetene med utgangspunkt i Brundtlandkommisjonens rapport om bærekraftig utvikling. Formålet er å gjøre det enklere for forbrukere og innkjøpere å ta de riktige miljøvalgene. Bærekraft/råvareutvinning, etikk, lokal forurensing, kjemikalier, helse, energiforbruk, klimagassutslipp, kvalitet og gjenvinnbarhet er noe av det som vurderes for produkter og tjenester i et livssyklusperspektiv – fra råvare til produksjon, bruk og ombruk.

Svanemerket sertifiserer forbrukerprodukter som møbler, rengjøringsmidler, kosmetikk, klær og elektronikk, men også bygningsmaterier, boliger, investeringsfond, rengjøringstjenester, drivstoff, vaskerier og hoteller. Kun de beste produkter og tjenester i markedet vil klare de strenge kravene til Svanemerket. Det gjør det enkelt for innkjøper å gjøre trygge og gode miljø- og klimavalg.

Med utslippsfri forstås i denne strategien løsninger og teknologi som ikke slipper ut klimagasser under bruk og innenfor Bærum kommunes grenser (scope 1). Det er ikke tatt hensyn utslipp knyttet til produksjon (scope 3). Klimastrategien har ikke målsettinger om å redusere forurensning eller utslipp av partikler (som f.eks. NOx) til
luft eller vann.

En utslippsfri byggeplass er en byggeplass som ikke bidrar til direkte eller indirekte klimagassutslipp knyttet til for eksempel energibruk under byggeprosessen, bruk og drift av anleggsmaskiner, transport av byggevarer og anleggsmaskiner. Indirekte utslipp fra produksjon av bygningsmaterialer inngår ikke i begrepet utslippsfri
anleggsplass.

• En utslippsfri byggeplass benytter energikilder som ikke gir utslipp av CO₂e eller NOx på byggeplassen.
• Nullutslippsløsninger til anleggsmaskiner og byggestrøm, for eksempel at anleggsmaskiner er elektriske,
  batteridrevne eller hydrogendrevne.
• Nullutslippsløsninger til byggvarme og tørking, for eksempel strøm eller fjernvarme.
• Nullutslipp for transport til og fra byggeplass og på selve byggeplassen. Det kan gjelde transport av
  byggematerialer, anleggsmaskiner, avfall eller personell.

Kilde: SINTEF, Miljødirektoratet og anskaffelser.no