Slik kvitter du deg med hageavfallet uten å skade naturen

Å levere hageavfall riktig er en enkel innsats som gjør det vanskeligere for uønskede planter og skadedyr å etablere seg i naturen.

Når du rydder i bed, hekk og plen, blir det fort mye hageavfall. Gress, kvister, greiner og planter hører hjemme på gjenvinningsstasjonene, ikke langs stier eller i natur- og friområder. Det er lett å tenke at hageavfall fort blir til jord og forsvinner i naturområder, men slik er det ikke. Å legge hageavfall i naturen regnes som forsøpling og er forbudt etter forurensningsloven. Det kan også spre uønskede arter og skade det biologiske mangfoldet vårt.

— Hageavfall i natur- og friluftsområder regnes som forsøpling og er forbudt etter forurensningsloven, sier naturforvalter Karsten Nordal Hauken.

I høst oppdaget tre- og naturforvalterne i Bærum kommune de største områdene med dumpet hageavfall som de noensinne har sett, på et friområde med den rødlistede naturtypen «frisk lågurtedelløvskog». Området ligger mellom Emil Stangs vei og Gjettumstien.

Slik kan du levere planter fra fremmedartslista

Fremmedarter må ikke leveres sammen med annet hageavfall. Planter og planterester fra disse pakkes godt inn i avfallssekker og fraktes til Isi avfallsanlegg. Kontakt betjeningen når du kommer. Fremmedartene går i egne containere som går videre til forbrenning for å hindre at støv, frø og plantebiter ikke kommer i kontakt med annet hageavfall eller ut i naturen .

Noen av fremmedartene som må håndteres ekstra forsiktig

Fagerfredløs (Lysimachia punctata, gul plante til venstre) stammer fra Sør-Europa og Vest-Asia, og kom til Norge som prydplante på 1800 tallet. Arten ble oppført på Fremmedartslista i 2018 og er klassifisert som svært høy økologisk risiko fordi den kan spre seg raskt og fortrenge stedegne planter. Den sprer seg gjerne fra hager, via dumping av hageavfall i naturen, eller gjennom flytting av jordmasser som inneholder plantedeler. Kilde: NIBIO, Plantevernleksikonet

Gravmyrt (Vinca minor) har vært populær å bruke som bunndekker i hager og i grøntanlegg. Den har blankt, mørkegrønt bladverk og vakre blålilla blomster. Dette er en av fremmedartene som oftest forviller seg ut i naturområder og fortrenger andre arter som opprinnelig vokser i skogen, slik som hvitveis og liljekonvall. Gravmyrt sprer seg ved å vandre ut av hager, eller hvis plantebiter dumpes i naturområder. Det skal ikke mer enn en liten del av stengelen til for at planten etablerer tette tepper på skogbunnen. Gravmyrten er også en trussel i områder med den utvalgte og truete naturtypen åpen grunnlendt kalkmark, som er typisk i Bærum. I dag er den på en liste over arter som krever tillatelse til å sette ut.

Dårlig for naturen, bra for rotter og brunsnegler

Hageavfall i natur og friområder gir grobunn for fremmede planter som ikke hører hjemme i norsk natur. Slike hagerømlinger kan vokse videre og konkurrere ut sjeldne arter. Hageavfall på avveie vil dessuten gi gode forhold for skadedyr. Skrekkeksempler er brunsnegler og rotter.

Slik gjør du

Samle hageavfallet ditt og lever det gratis på Isi, kommunens gjenvinningsstasjon.
Sorter hageavfall for seg selv. Det blir kompostert på en måte som hindrer spredning av frø, planter og skadedyr.
Unngå å la hageplanter, avklipp eller komposthauger krysse grensene til friområder. Dette er spesielt viktig hvis eiendommen din ligger tett på natur.
Fremmede arter, som parkslirekne og kjempespringfrø, skal håndteres nesten som en smittsom sykdom og skal ikke blandes med annet hageavfall. Legg alt av plantemateriale i egne plastsekker og lever på Isi. Husk å si fra, slik at det blir sendt til forbrenning. Jorden plantene har vokst i er infisert og må ikke flyttes på (gjelder mest for parkslirekne). Rengjør alt utstyr som har vært i kontakt med plantedeler og løs jord.

Les mer

Hva kan hageeiere gjøre? Informasjon fra Isi

Dumping av hageavfall i friområder